- Første verdenskrig. 1914 - 1918.
Første verdenskrig er en av de blodigste Krigene
som noensinne er blitt utkjempet i Europa.
Den varte fra 28. juli 1914 til 11. november 1918,
og medførte vesentlige endringer av Europakartet.
Under den første verdenskrig
så;
-> Døde det ca. 8 500 000 mennesker.
-> Ble ca. 21 000 000 mennesker alvorlig skadd.
Tallene
varierer i ulike kilder.
- Andre verdenskrig. 1939 - 1945.
Andre verdenskrig var en global væpnet konflikt som pågikk fra 1939 til 1945.
Konflikten
involverte de fleste av verdens nasjoner, alle stormaktene inkludert,
og to stridende militære allianser, de allierte og aksemaktene, ble dannet.
Det var den mest omfattende krigen i historien,
med mer enn 100 millioner mobiliserte
soldater.
Krigen resulterte i mellom 50 000 000 til 70 000 000 drepte mennesker,
m.a.o. litt over 10 ganger Norges befolkning i dag.
Det gjør
den til den dødeligste konflikten i menneskehetens historie.
- Iran
– Irak. 1980 - 1988.
Iran – Irak Krigen var katastrofal for begge land,
den stoppet den økonomiske utviklingen, forstyrret oljeeksporten,
og skadet og drepte anslagsvis 1 500 000 mennesker bare i Iran,
og forårsaket skader for $ 350 000 000
000 bare i Iran.
Selv om Iran-Irak krigen 1980–1988 var om dominans over Persiagulf-regionen,
går røttene til krigen mange århundrer tilbake.
Det har alltid vært
rivalisering mellom forskjellige kongedømmer
i Mesopotamia (dagens Irak) og det persiske imperiet (Iran).
Noen syke opprørsgrupper driver fortsatt på der nede,
og oppretter egne stater...
- Midtøsten-konflikten. 1948 ->
Israel - Palestinakonflikten, eller Midtøsten-konflikten
er den betegnelsen som oftest blir brukt,
for å omtale striden om det tidligere mandatområdet Palestina,
som 1948 ble delt som følge av opprettelsen av staten Israel.
Midtøsten-konflikten fikk raskt flere politiske dimensjoner; lokale, regionale og globale,
og ble en av det internasjonale samfunns mest omfattende og risikofylte konflikter.
Midtøsten-konfliktens hovedårsak ligger i to folkegruppers til dels motstridene krav og ønsker:
den
arabiske (palestinske) folkegruppen og det jødiske folket.
Den lokale
dimensjonen er kjernen i Midtøsten-konflikten.
Det vil si striden omkring territoriet Palestina, og di moralske,
historiske og folkerettslige krav på å bosette seg, og etablere statsdannelser der.
Allerede før Israel ble opprettet var det militære konflikter i området,
særlig mellom Jøder og Arabere, og mellom Jøder og Briter.
Den regionale dimensjonen, det vil si den arabisk-israelske konflikten,
er den direkte følge av FNs delingsplan fra 1947 og etableringen
av staten Israel 1948,
som de arabiske nabolandene motsatte seg.
Det oppstod dermed en militær konfrontasjonslinje mellom Israel og de
arabiske nabostatene som førte
til utstrakt spenning og til fire arabisk-israelske kriger,
samt Israels krigføring i Libanon, og til terrorisme fra flere av partene.
Selv om Israel hele tiden har vært
tallmessig underlegent,
har landet vist seg militært overlegent, og lykkes i å vinne de fire krigene
(1948, 1956, 1967, 1973), men tapte i realiteten krigen med den Libanesiske motstandsbevegelsen.
I den regionale militære konflikten har særlig Egypt, Jordan og Syria og Israel vært delaktige.
Også Irak og Libanon, og indirekte har Iran i mindre grad deltatt.
Den globale dimensjonen, Midtøsten-konflikten,
den ble skapt allerede ved FNs behandling av Palestinas
fremtid,
og beslutningen om en deling av mandatområdet i én arabisk og én jødisk stat.
Dernest ble spørsmålet internasjonalisert gjennom ulike lands engasjement,
politisk og militært, direkte og
indirekte, i konflikten og i krigene som fulgte.
FN har vært en hovedaktør i konflikten hele tiden,
både ved flere prinsipielt viktige resolusjoner, og kamp om
disse i Sikkerhetsrådet,
samt ved å etablere seks fredsoperasjoner i regionen,
hvorav fem med utspring i Palestina-spørsmålet.
I tillegg er andre flernasjonale
fredsbevarende styrker satt inn i regionen,
samt en internasjonal observatørstyrke i Hebron.
Fra 1948 har Midtøsten-konflikten utviklet seg til en av de mest kompliserte
og lengst bestående i verdenssamfunnet. Den er ytterligere vanskeliggjort
ved flere storpolitiske dimensjoner. Spesielt relevant er Midtøsten.
Hamas er en palestinsk politisk og religiøs
bevegelse,
politisk parti med militær gren og sosiale tilbud,
aktiv i de palestinske selvstyreområdene (Palestina),
og med særlig forankring på Gazastripen.
Hamas er motstander av staten Israel,
og
har gjennom flere år stått bak væpnede angrep mot Israel,
vesentlig ved beskytning med raketter, avfyrt fra Gazastripen.
Hamas er av flere land betraktet som en terrororganisasjon,
men har betydelig oppslutning i befolkningen
på Gazastripen.
Det siste denne regionen trenger,
det er en krig i full skala mellom Israel og palestinerne.
Det er uansvarlig å bagatellisere farene ved å
trappe opp en konflikt
som burde kunne løses på annen måte.
Hvor mange Menneskeliv som her har gått tapt, hvor mange lider,
hvor
mange Milliarder Kroner er brukt på konflikten,
og når og hvordan det skal det ende,
det er fortsatt ikke helt klart.
Enda noen få kriger eller konflikter pågår
den dag i dag,
bl.a. i;
Tunisia – Egypt - Algerie - Marokko – Libya – Syria – Jemen – Libanon
Jordan
- Saudi Arabia – Oman – Sudan – Kurdistan – Palestina – m.fl.
Her er FN`s oversikt over Verdens konflikter.:
http://www.globalis.no/Konflikter